Ordet Fibromyalgi kommer fra latin, Fibromyo = muskelfiber og Algi = smerte. I følge WHO er FM en revmatisk lidelse. Sykdommen ble faktisk beskrevet av amerikanske leger for mer enn 150 år siden. Likevel tok det lang tid før sykdommen ble anerkjent, og mange FM-pasienter ble tidligere avskrevet som hypokondere. FM er en kronisk lidelse, og det er hovedsaklig kvinner som rammes, men også barn, unge og menn får sykdommen. Den rammer mennesker fra alle samfunnslag. 

 

Det er først og fremst disse delene i kroppen som blir angrepet:

• muskulaturen

• bindevevet

• sener

• senefester

 

 

Ingen blodprøver eller røntgenundersøkelser kan fastslå FM eller ikke. Legen må derfor undersøke for andre sykdommer som kan gi de samme symptomene før en

eventuel diagnose for FM kan stilles. Det blir lagt vekt på sykehistorie og ømme punkter for å komme frem til en diagnose. Ømme punkter (tender points) er spredt utover hele kroppen. 18 av disse er viktige i diagnosestillelsen, og de skal være utpreget ømme i minst 3 mnd. FM opptrer individuelt, men noen av de viktigste symptomene er følgende:

 

• Muskelsmerter (stikkende/ brennende).

• Smerter i muskelfester og nær ledd.

• Muskelstivhet og stølhet.

• Vedvarende tretthet og utmattelse.

• Forstyrret søvnmønster.

• Hukommelsessvikt.

• Konsentrasjonsproblemer.

• Hovenhetsfølelse.

• Kraftløshet / nedsatt muskelstyrke.

• Nummenhetsfølelser.

• Svimmelhet.

• Kalde, hvite fingre.

• Tørre øyne og tørrhet i munnen.

• Hodeverk.

• Tarm -og blæreproblemer, f.eks aktiv blære/hyppig vannlating.

• Forverring ved værskifte.

• Indre frost.

• Synsforstyrrelser.

• Finner ikke rette ordene.

 

 

 

Disse symptomene opptrer periodisk, enkeltvis eller flere av gangen. Angst og depresjoner kan opptre som følge av alle plagene. FM påvirkes av for eksempel værforandringer og psykisk og fysisk stress.

 

De siste års forskninger peker spesielt på at fibropasienter har forstyrrelser i sentralnervesystemet. Dette medfører en overømfintlighet for smerte. På ryggmargsnivå bidrar Substans-P (signalsubstans med betydning for bl.a. nervesystemet og utvikling av betennelsesreaksjoner) til sentral sensitivisering, som medfører en generell forsterkning av smerteimpulsen og utvidelse av det smertefulle området. Det er sterke holdepunkter for at dette er tilfelle ved FM. Ryggmargens smertehemmende baner har Serotonin som signalstoff. Fm’ere har betydlig lavere Serotoninkonsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt. Det medfører svikt i ryggmargens smertehemmende system, med økt sensitivisering og smertopplevelse som følge.

 

Personer med FM skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smerte- pasienter. Det er grunn til å tro at pasienter med FM mangler surstoff i muskler og vev. Derfor er man ofte trettere om morgenen enn om kvelden når man legger seg.

Forskning har vist at FM'ere har lavere surstoffinnhold om morgenen enn om kvelden, vesentlig lavere enn andre av samme alder og kjønn. Kroppen lager ATP (som har betydning først og fremst som opplagringsform for energi)og når vi føler oss "tomme" er det mest sannsynlig fordi vi ikke har produsert tilstrekkelig ATP. ATP lages i mitochondriene (små organceller inne i hver celle) og FM'ere har skade på mitochondriene. Skaden FM'ere har ligner mitochondriene hos mennesker over 90 år.

 

 

Research: Jane Johansen